gjengen.. På min aller siste dag på e-kontakt, skal jeg skrive min siste blogg til dere her inne. Sangen har jeg også i dag hentet fra skogtrollets musikksamling på youtube. The great pretender, som handler om om hvordan de fleste "later som". Den er perfekt på e-kntakt. Her er det flere som later som både det ene og det andre. I dag skal jeg takke for meg og forlate det mest absurde "teater" jeg har vært en del av. Jeg vil takke alle mine trofaste blogglesere som har fulgt meg hele veien. Dere har vært en trofast gjeng og det synes jeg er meget hyggelig. Takker også dere som har kommentert og kommet med meninger og kommet med deres synspunkter. Jeg har prøvd å vise litt av hvem jeg er. At jeg er et engasjert menneske og opptatt av mange forskjellige ting. Har skrevet så mye om alt og må innrømme at til tider har jeg helt glemt at jeg er på en datingside. Et sted jeg slett ikke har fått gehør for mine meninger og synspunkter på de bloggene som jeg selv synes ble bra. Da er det kun min faste kommentator som har skjønt hva jeg skriver om. Takk også til dere som har sendt mail til meg her inne. Har mottatt noen mail fra noen hyggelige menn/damer som har oppmuntret og varmet. Det finnes et par tre stk. som er seriøse og takk for det. Jeg har vært meg selv, skrevet mine meninger. Har bevisst prøvd å provosere enkelte ganger, og vet at flere har følt seg såret. -Og det står jeg for. Jeg liker ikke folk som ikke tør og si det de mener og her er det flertall som enten ikke tør å si noe eller ikke sier noe som helst. På min tid her inne har jeg vært heldig og truffet to damer som nå er blitt mine beste venner. Det er vårt alles kjære skogtroll, som nå er ute, og "Tøtta" vår som fortsetter her enda en stund. Det er de fineste personene jeg har truffet her og damer som har sine meninger og personligheter jeg virkelig respekterer. De skal jeg ta vare på og fortsatt ta med meg på utsiden også. Skogtroll kommer hit om en uke og blir med på litteraturfestivalen, og det håper jeg blir en like stor opplevelse for henne som for meg. Min siste oppfordring i dag kjære alle sammen på e-kontakt. Slutt med å vær "the great pretender". Legg skuespill og sutrementalitenen vekk. Vis dere som selvstendig tenkende mennesker og som de dere egentlig er. Det har dere igjen for, for sannheten kommer alltid for en dag. Min dag er snart forbi og det er med lett hjerte jeg skriver dette. Har hatt mange artige medbloggere og ledd masse flere ganger, så her har det vekslet mellom latter og alvor. Fortsett med å holde humøret og motet opp. så skal dere se at alt går bra til slutt. Takker for følget, takker for meg og lykke til alle dere som blir igjen. Måtte dere alle finne kjærligheten.Ta vare på hverandre og vær snille mot hverandre... Mine damer og herrer: The great pretender...Lissten to the song..Lykke til hele gjengen..
Første virkelige vårdagen ! I dag kom våren og varmen for fullt her på østlandet, og det var sannelig på tide. Siden det er min nest siste dag her, må jeg skrive en blogg om det alle her ( utenom meg ) håper å finne på denne datingsiden. Kjærlighet!. Er det ikke det alle her søker da?. I kveld har jeg vært på kino og sett en film som heter " The last song". En rørende strek film om kjærlighet og mellommenneskelige relasjoner. Den handlet om en far som forlot sin familie, men det viste seg at han hadde sine grunner, som alle har for og forlate et forhold også i virkelighetens verden. Nå endte filmen ganske trist, men kjærligheten han formidlet til sine barn, gjorde at tross en "trist" slutt var hovedbudskapet :størst av alt er kjærligheten. Da snakker jeg om den ekte kjærligheten. Kjærlighet mellom to som er glade i hverandre. Som deler alt og er essensen i et forhold.Kjørlighet som tåler alt, overvinner alt og er limet mellom to som virkelig elsker hverandre. Mitt ønske for alle her inne er at alle skulle oppleve dette. Å finne en som dere kun dele gode og vonde dager med. En som dere kan vende hjem til ved dagens slutt og som er der alltid. Tro, håp og kjærlighet er noe vi har i oss alle sammen. Vi må ikke glemme og ta vare på og vise hverandre at vi er glade i hverandre. Vise at vi setter pris på og ikke ta hverandre for gitt. Små oppmuntringer i hverdagen er viktige. Forhold må pleies og holdes ved like og vi må skape våre egne magiske øyeblikk, som gir næring for at kjærligheten holdes ved like. Her er vi alle forskjellige, men savnet etter en spesiell er til stede hos flere. Noen har truffet den de søker, mens andre fortsatt er på søk. Legger ved en sang som egner seg til dette tema. Kjærlighetens kraft er sterk og håper alle før eller siden får oppleve den. Kjærlighet er vakkert og skal være noe varmt, varsomt og deilig mellom mann og kvinne. La oss være snille mot hverandre, respektere hverandre og ta vare på hverandre. Da er det håp for alle og det håper jeg alle her inne forstår og har som mål. Ha en varm og koselig kveld videre alle sammen. Hør på sangen og tenk over hva det synges om. Da har dere forstått budskapet..
himmelen Selv på en dag som denne, tar ikke vulkanutbrudd eller andre katastrofer seg en pause. Igjen er det askeskyer som truer luftrommet over store deler av Europa. Luftfarten er sårbar og flere flyplasser stenges og åpnes i tilfeldig rekkefølge. Nå skal ikke jeg komme med en dyster blogg på en dag da Norge feirer seg selv og sin frihet. Dagen skal vi bevare og gi videre til våre etterkommere. En festdag som skal forbli det og som skal feires i årene som kommer. Jeg ser bare hvor sårbar vår klode er. Hvordan naturkatastrofer kan snu opp ned på livet i løpet av ett sekund. Når naturkreftene bestemmer seg for og " leke" med oss, har vi ikke mye og stille opp med. Derfor har jeg funnet fram Bjørn Eidsvåg og en solskinnsdag. Håper alle her har hatt en "solskinnsdag" og fortsatt er ute og koser seg på den ene eller andre måten. Ha en fortsatt fortreffelig dag alle sammen og en feststemt aften videre.. Husk at det er 17. mai bare en gang i året, men jul har vi hvert år...
dagen.. Imorgen er det 17. mai og dagen i dag er en travel dag for mange. Hvem husker vel ikke alt styret og kavet dagene før nasjonaldagen. En gang, ( i barneårene), det er lenge siden det, var det en skikkelig tålmodighetsprøve dette, med alt som skulle ordnes til denne dagen. Jeg ble dratt med til butikker på gjøvik, i skobutikk og klesforretninger. Her skulle klær prøves,for pentøy måtte jeg jo ha, men det skulle helst ikke koste for mye. Nye sko hørte med og det var kun Kristensens sko som gjaldt, for der var mine foreldre "faste kunder" og fikk litt rabatt. Det var et herk og få stappet føttene nedi læret og en plage for en utålmodig sjel som egentlig ikke hadde lyst på nye sko, annet enn turnsko som det het den gangen. Nasjonaldagen var en endeløs trasking på støvete grusveier. Lange avstander for smågutter/jenter med sko som alltid endte med gnagsår og utslitte bein til kvelds. Når toget endelig var over, var det samling på skolen med forskjellige aktiviteter som sekkeløp, eggebæring på skje og en bom som vi satt på der vi skulle slå hverandre med noen sekker til en av oss falt ned. Snodige greier det,men sånn var det hvert år. Så var dagen over. Gnagsårene verket, blødende hæler etter de forbannede finskoene , men det var prisen for å være så fin den dagen. Etter den gang har jeg ikke gått i tog og akter ikke å gjøre det igjen. Her har regnværet vært dominerende hele helga igjennom. Igjen har jeg vært innom skogtrollets musikkalbum og funnet en sang som jeg bruker. Den passer fint til utsikten fra mitt vindu. Regnet høljer ned, men jeg har ikke noe i mot det. Tvert i mot. Temperaturen er ikke verst, og litt regn gjør godt i bondens åker. Så lenge det ikke snør, er jeg kjempefornøyd.. Om dere skal gå i tog eller sitte og se på regnværet ønsker jeg alle sammen en feiende flott 17. mai.
i et land langt mot nord.! Vi er et priviligert folkeferd som bor i i lille Norge. Et land langt mot nord. 17. mai er Norges nasjonaldag.Denne dagen beseglet medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov i 1814. Dagen feirer vi som et selvstendig land og et folk i frihet. Det er en tradisjon som mange land misunner oss. Dagen er vel først og fremst barnas dag. Med barnetog, is og pølser, leker og forskjellige aktiviteter i mange sammenhenger. Skuer vi litt utover i verden er det ikke noe fint verdensbilde vi ser. Uroligheter i Thailand. Barn i barnehager i Kina blir slaktet ned av onde krefter. Sult og hungersnød i Afrika. Krig i Afghanistan og i midtøsten fortsetter krigen mellom de forskjellige grupperinger. Vi er heldige som bor i et land der vi kan gå ut og rope hurra i gatene og barna trygt kan gå i tog og feiere, uten å føle seg utrygge og spise seg mette. Har igjen vært inne på skogtrolls musikksamling og funnet en sang som jeg synes passet perfekt til denne bloggen. Her i lille Norge, har vi lett for å syte og klage på alt. I velferdssamfunnet har vi det så godt at vi glemmer nøden, elendigheten og kanskje lukker øynene litt for hva som skjer utenfor i landet langtvekkistan. Send en liten tanke til landet langtvekkistan og tenk på hvor heldige vi er i vårt land og hvor privilligerte vi er som bor i denne fredelige delen av verden. Jeg har barn og barnebarn, og er glad de kan feire dagen i nye klær, mette og tilfredse og vet at vi har inetet og frykte. Men jeg tenker også på de som lider, er på flukt fra krig, overgrep, sult og en hverdag vi i vår trygge tilværelse ikke kan forestille oss. Om dere hører på sangen, slutter den med et religiøst innhold. Om tro og håp til en Gud. Jeg er ikketroende, men skjønner at noen trenger noe og tro på for å finne en trøst i mange situasjoner.
Alle får feire dagen som de selv ønsker og sånn skal det være. Men send en liten tanke til de undertrykte, de som lider krigens redsler og barn som blir frarøvet den gleden våre barn og barnabarn heldigvis slipper å oppleve. Selv skal jeg ikke feire, men håper alle ander har evnen til og kose seg og feire som det sømmer seg for det norske folk. (Sangen er skrevet av en psykiatrisk sykepleier og skogtroll har satt bilder til teksten. Jeg har fått hennes tillatelse til og videreformidle dette av skogtroll) Her er det regn og grått, men ha en fin lørdag hvor dere enn befinner dere i vårt langstrakte land.
tiden tilbake.. Atter en ang har vårt kjære skogtroll lagt ut en flott musikkvideo på youyube. Den har jeg fått lov og bruke i denne sammenhengen og det er en hyllest til min gamle nabo og gode venninne gjennom alle år. I morgen følger jeg henne til det siste hvilested, og mange tanker går gjennom hodet en sådan stund. Det er lyse tanker og gode minner jeg har om Karen. Da er det lett og huske og lett og minnes tida som har gått. Sangen bringer frem minner jeg har glemt. Lukten av kumøkk om våren, duften av syriner og nypløyd åker. Minner om en barndom som jeg husker. Varme solskinnsdager, lek, latter og en trygg og god oppvekst på landsbygda. I skibakken om vinteren, med hopp, langrenn og slalombakker på snødekkede jorder. Og sitte med bena i vedovnen og tine frosne tær, men hun kom med varm drikke og mat.. Min fortrolige samtalepartner, min venninne og en nabo som alltid var der når jeg kom. Hadde alltid tid til alle, selv om hennes dag var fullt opp med familie og gårdsdrift. Det siste året har vi spilt ludo, yatzy og har snakket mye om hvor fint vi har hatt det sammen. En liten dame av vekst, men et stort hjerte for alle rundt seg. Jeg har skrevet om henne flere ganger og denne sangen er min siste hilsen til hennes ære. Det finnes ikke mange av hennes kaliber og jeg har vært heldig som har hatt æren av å kjenne henne. Hun har nå fått fred og jeg unner henne hvilen, men i hjerte mitt lever hun videre... Takk skogtroll for denne komposisjonen og at jeg fikk lov til og bruke den i denne sammenhengen. Nyt den folkens og ha en fin dag alle sammen.
siste innspurt.. Etter en ukse ferie fra bloggen er jeg endelig snart ved veis ende her inne. Denne uka har jeg knapt giddet og se på denne siden og funnet ut at her er det ikke skjedd mye. En evig runddans og føler at jeg har vært med på denne runden så mange ganger og er mer enn fornøyd med det. Så stiller jeg meg selv det spørsmålet som må komme. Hva kan man forvente på en datingside? Jeg var nok utrolig naiv da jeg gikk inn her første gangen og hadde vel kanskje noen forventninger. Men jammen kom jeg meg på landjorda igjen i en viss fart. Fant raskt ut at dette var slett ikke sånn jeg hadde forestilt meg, men jammen har jeg lært mye av denne tiden på e-kontakt. Kan med hånden på hjertet si at av de utallige henvendelser jeg har fått her, er det kanskje tre eller fire seriøse som har vært hyggelige. Resten er bare vås og tull. Min oppfatning er at dette er bortkastet på alle måter. Denne måten og søke etter noen på er i hvertfall for meg en patetisk opplevelse. Dette er nok mer for de som ønsker en "one night stand" eller kun er ute etter en "flørt". Noen er her bare for å "glane", men for de fleste er det vel et tidsfordriv og en bisarr form for utløp på den ene eller andre måten. Vi er alle forskjellige og takk og pris for det. Jeg er slett ikke noen A-4 type, men det trenger jeg ikke fortelle dere om. Ikke imponert, passer vel godt til denne bloggen. Her som så mange er ute etter å imponere med diverse lyster og løgner, passer denne perfekt. Jeg er ikke imponert og ikke sinna, men en realist med humøret og vettet i behold. Er bare kommet til et punkt og sier som Shania Twain her: Dere imponerer sannelig ikke så mye, når alt kommer til alt... Ha en imponerende aften videre alle sammen..
H TILBAKE: Gro Hammerseng ble ikke med landslaget til VM i Kina i fjor, men har nå meldt seg til tjeneste igjen. Foto: Helge Mikalsen
Håndballen og hele nasjonen Norge! Så er det altså et faktum. Gjøvikjenta, Gro Hammerseng, har sagt ja til å spille på landslaget igjen. Jenta som har 149 landskamper for Norge og scoret 585 mål for landslaget i sin karriære så langt, vil igjen spille med flagget på brystet. En gladmelding som skaper optimisme og jubel i håndball-norge. I desember er det altså håndball VM på hjemmebane på Lillehammer og det blir Hammerseng`s første mesterskap etter comebacket. Hammerseng blir en viktig spiller, ikke bare forsvarsmessig, men er også en ledertype som kan heve laget i viktige kamper, når det gjelder. Er sikker på at dere nå er like begeistret som jeg er og nå er det enda større grunn til å glede seg til det "braker" løs i Håkonshall i desember. La begeistringen "synke" inn og la resten av dagen forbli en positiv og glad dag. Jeg tar meg en uke fri fra bloggen og skal reise ut i den "store verden". Min oppfordring er : vær snille mot hverandre, ta vare på hverandre og blogg i vei.:) Ha en alle tiders fin uke og lykke til hele gjengen, men jeg synger.."on the road again" og reiser avgårde til... "Ingen vet hvor haren hopper, men jeg vet hvor veien stopper...Ha det..
Bli med til Valdres og opplev denne flotte oppsetningen på amfi-scenen på Valdres Folkemuseum. "Sol av Isfolket" spilte for fullsatte benker for første gang i 2008. Spillet er basert på de tre første bøkene i serien "Sagaen om Isfolket" av Margit Sandemo. Paul Ottar Haga spiller Tengel "den gode", Evy Kasseth Røsten er Silje og Heidi Ruud Ellingesen spiller Sol.
Den første boka, Trollbundet, starter under en pestepedemi i Trondheim i år 1581. 17-årige Silje møter den mystiske Tengel av Isfolket i lysskjæret fra likbålene utenfor byen, og redder hans "bror" fra å bli hengt som opprører mot danskekongen. Folk frykter Isfolket, som holder til i en innelukket, øde og hemmelig fjelldal. Det hviskes om at de er trollmenn og hekser, og at de står i ledetog med djevelen. Som dere vet, er jeg en fan av Margit Sandemo og hennes stotslåtte bokserie "Sagaen om Isfolket," er en serie som du ikke glemmer så lett. Hvert år er det teateroppsetning i Valdres og den bør dere få med dere. I år er dette stykke, som spilles på utescenen på folkemuseet i Valdres 16-18 juli, verdt å få med seg. Om dere ikke har lest bøkene er det ikke for sent og begynne, og dere som har lest dem, har virkelig noe og glede dere til. Jeg anbefaler dere som har anledning til det og ta turen og oppleve denne oppsetningen. Dere kommer ikke til og angre og en tur til vakre Valdres er i seg selv en opplevelse. Dette var dagens "kulturnytt". Har dere ikke fått "kultursjokk", eller andre sjokk, ønsker jeg alle en kulturell og fin dag resten av dagen.:)
Kjolen ( burkaen) Belgia har gått til det vedtak og totalforby burka, og oppforderer hele Europa til å bli med på et europeisk forbud. Først tenkte jeg at dette var positivt og nikket for meg selv. Dette må være veldig fornuftig og et skritt i riktig retning for muslimske kvinner i den vestlige del av verden. Har tenkt litt mer i dag fra forskjellige vinkler. Når jeg tenker meg om, er jeg ikke så sikker lenger. Da virker forslaget meget ugjennomtenkt og kvinnefiendtlig. Om vi her inne hadde brukt burka, tilslørt fra topp til tå, da tenker jeg det hadde vært mange her som ikke hadde vært så interressert i å spørre om nøkkel til album. Det hadde ikke vært noe problemer med profilbilder og det var det andre ting som kom i fokus. Hvor hadde det blitt av trynefaktoren da? Et artig tankespinn og jeg skulle likt å se hvor mange menn som hadde vært her da.:) Alle her har såpass erfaring at de har sett det som er å se. Hva som skjuler seg under blusen og burkaen. Ingen har mer enn andre og etter det jeg i min enkle hjerne vet, er at vi er alle "utstyrt" som alle andre. Noen store forskjeller er det ikke. Burka er upraktisk i sommervarmen, men kanskje fint i de kalde månedene. Jeg har medlidenhet med de kvinnene som må bære disse ubekvemme greiene. Praktisk i e-kontakt sammenheng, men verre når de skal ta passfoto. Her må det veies for og i mot. Dette er et forslag som må ta hensyn til alle sammenhenger og tenkes nøye over. Jeg vurderer å ta i bruk burka og legge ut "profilbilde".
Kvinne med burka i Afhanistan, foto Steve Evans-Wikipedia Commons
Dette er et bilde av en kvinne i Afhganistan, men neste gang dere spør etter nøkkel, er det et tilslørt bilde dere får servert av meg. Er ikke det spennende? Nå blir det "stille i fjøset" tenker jeg.:) Ha en utilslørt og spennende aften alle sammen.