En av de fineste melodiene som Jan Eggum har skrevet. Så Silvia her kommer produktet håper at du blir fornøyd. Jeg måtte jo også pynte litt på Setra når jeg først var igang. Håper ar det var greit, men naturen er jo aller vakrest uten dill dall.
Etter å ha sittet med 6 reiseglade damer har det dukket opp et nytt reisemål, denne gangen går turen til Bilbao i Baskerland. med et besøk på Guggenheim museum. I denne byen var arkitekturen vel verdt et skue, Maten og vinen var topp. Billbao var visstnok en periode Stavanger sin vennskaps by, så bare det gjør jo at den bør være vel verdt et besøk. 4 av damene hadde vært på besøk her
Ellers så gikk jo samtalen inn på alt det som opptar folk flest. Politikk, bøker , jobb og shopping .
Når samtalen kommer inn på shopping så trekker jeg meg, er nok ikke noe shoppetype, da jeg blir stresset i store handlesenter. Litt mimring om gamle dager, diverse reise mål fra den tid. Festligheter under diverse oljemesser i byen. Ganske morsomt og sitte å høre på hva andre også har opplevd.
Selvfølgelig kom samtalen inn på barn, menn og gode elskere :)) Med andre ord en hyggelig kveld.
I kveld kjørte jeg,, da det er jobb igjen i morgen tidlig, da er det greit å sette seg i bilen å komme tidlig hjem.
Jeff Koons' berømte hundehvalp laget av blomster. Det titankledde Guggenheim-museet i Bilbao.
Guggenheim Museum BilbaoFra Wikipedia, den frie encyklopediGå til: navigasjon, søk Det titankledde Guggenheim-museet i Bilbao.
Guggenheim-museet i den spanske byen Bilbao ble åpnet i oktober 1997, og var resultat av mange års planlegging og samarbeid mellom baskiske myndigheter og stiftelsen Solomon R. Guggenheim. Baskiske myndigheter hadde lenge hatt en plan for å revitalisere Bilbao som en europeisk kulturby, og tok kontakt med Guggenheim-stiftelsen som straks tente på idéen om å bygge et eget museum i Bilbao.
Store deler av museet brukes til midlertidige utstillinger, som det siste året bl.a. har inkludert en omfattende azteker-utstilling og en utstilling med abstrakt ekspresjonisme innen malerkunsten. Den karakteristiske bygningen ble tegnet av den nordamerikanske arkitekten Frank O. Gehry, og er i stor grad dekket av titan. Men også glass, ulike steintyper samt vann utgjør viktige elementer i anlegget.
You're my peace of mind in this crazy world. You're everything I've tried to find, your love is a pearl. You're my Mona Lisa, you're my rainbow skies, and my only prayer is that you realize you'll always be beautiful in my eyes.
The world will turn and the seasons will change, and all the leassons we will learn will be beautiful and strange. We'll have our fill of tears, our share of sighs. My only prayer is that you realize you'll always be beautiful in my eyes.
You will always be beautiful in my eyes. And the passing years will show that you will always grow more beautiful in my eyes.
When there are lines upon my face form a lifetime of smiles, and when the time comes to embrace for one long last while, we can laugh about how time really flies. We won't say goodbye 'cause true love never dies. You'll always be beautiful in my eyes.
You will always be beautiful in my eyes. And the passing years will show that you will always grow more beautiful in my eyes. The passing years will show that you will always grow ever more beautiful in my eyes.
Som oftest er det når en møter de mektige natur kreftene, eller den fantastiske naturen som vi har på den vår lille jord klode. Gloppedalsura i Rogaland er en av de plassene. Ei skikkelig steinrøys, men når en kommer kjørende oppover de svingete veiene, og møter synet av denne ura det er bare helt fantastisk.
Skulle noen ta turen vest over, så er dette en av de plassene som må besøkes.
Fra Wikipedia, t Et lite parti av Gloppedalsura.
Gloppedalsura som ligger i Gjesdal og Bjerkreim i Rogaland blir omtalt som Nord-Europas største steinrøys. Den består av rasblokker som ligger oppå en endemorene. Den ble skapt for 10 000 år siden da isbreene smeltet bort fra Gloppedalen. En stor endemorene demmet opp Hunnedalselvas tidligere løp mot Veen og Vikeså, og det ble dannet en innsjø i Byrkjedalsgryta. Terrassene i Byrkjedal 240 meter over havet vitner om denne morenedemte sjøen. Frost og tineprosesser fikk plutselig enorme mengder blokker og stein til å rase ut fra den sørlige fjellsiden. Raset la seg til ro som en 100 meter tykk ur oppå endemorenen, og Gloppedalsura var skapt.
Krigshandlingene i Gloppedalsura i april 1940
Det foregikk harde krigshandlinger i ura under 2. verdenskrig. To tyske kompanier angrep Gloppedalen fra Veen den 22. april. Ura med sine steinblokker og ganger fungerte som festning for de norske styrkene. Steinura ga også god dekning ved flyangrep. De norske soldatene hadde sovet og frosset i kulda hele natta til den 22. april. De hadde tidligere sprengt veien ved Vinjevatnet på flere steder og sprengt råk på tvers av det islagte vatnet. Tyske fly kom regelmessig over ura. Om kvelden 22. april kom et kraftig tysk angrep, men de kom ikke nærmere enn 25 meter fra de norske soldatene. Tyske tropper snek seg om natten ned fjellsida i Dirdal, og overrumplet og såret major Brandt. Da kapitulerte majoren med hele styrken i Dirdal. Oberst Sporck som var øverstkommanderende i Stavanger anså det da nytteløst å fortsette kampene i Gloppedalsura. Nordmennene mistet en mann. Tyskerne led større tap.
Sagnet om Gloppedalsura
Et gammelt sagn sier at det i gamle dager lå en gård i Gloppedalen, men folket der var gudløse, de drakk og sloss i de hellige juledagene. Da falt fjellet ned og begrov hele gården, men i sju samfulle år kunne folk høre en hane gale under steinene. Den hadde kommet oppi en kornbinge
Sagnet er et typisk eksempel på et didaktisk moralsk sagn.
De sies at dersom du lytter kan du ennå kan høre hanen gale
Stavanger 2008 Gloppedalsura akrobatene fra USA danser i fjellveggen. (Foto: Pål Christensen)
Dessverre så gikk jeg glipp av denne opptredenen , men de som hadde vært der fortalte at det hadde vært et fantastisk skue
I Chicago ble elven farget grønn på St. Patricks dag i 2005
St. Patricks dag (også kalt «Paddie's Day») er Irlands nasjonaldag som feires den 17. mars, til minne av landets skytshelgen St. Patrick. I blant annet USA, Storbritannia og Irland er det tradisjon å kle seg i grønt denne dagen. Over hele verden møtes irer og fester med øl og musikk. Dette skjer ofte på irske puber, og mange steder holdes det parader, hvor deltagerne er kledd i grønt og oransje som et symbol på Irland. På de fleste irske puber i England og Irland serveres denne dagen kun Irish Stew (lammegryte med poteter og grønnsaker) og Guinness øl (mørkt maltbrygg med særegen smak).
St Patrick er også kjent som den som kristnet Irland.
En nasjonaldag er en dag som feires av et lands befolkning hvert år til minne om en spesiell begivenhet, og har i de aller fleste tilfeller noe med landets selvstendighet - eller frigjøring - fra et annet land å gjøre. I Norge feires nasjonaldagen 17. mai, til minne om landets grunnlov som ble undertegnet på Eidsvoll på samme dag i 1814.
Så gatulerer til Irland med Nasjonal dagen.
Eller rettere sagt.
.
Patrick av Irland (Patricius Magonus Sucatus, oftest bare kjent som St. Patrick, irsk Naomh Pádraig) (født 385 eller 390, antagelig død 461) var Irlands apostel. Han er skytshelgen for øya, og St. Patricks dag, 17. mars, er Republikken Irlands nasjonaldag.
Patrick var brite av romersk avstamning. Stedet han kom fra Bannavem Taberniae, lå på vestkysten av Storbritannia, mellom Firth of Clyde i Skottland og Severn. Andre steder som hevder å være hans fødested er Boulogne-sur-Mer i Frankrike og Kilpatrick ved Dumbarton i Skottland, men det er mindre belegg for dette. Hans far het Calpurnius Sucatus, og var embetsmann og diakon. Hans bestefar Potius var prest; det var på den tiden ikke noe krav om sølibat for presteskapet. Til tross for farens stilling i kirken vokste Patrick ikke opp i et religiøst hjem.
Da han var 16 ble han bortført av sjørøvere og solgt som trell til høvdingen Milchu i Antrim i Irland. Der arbeidet han som hyrde, muligens i nærheten av Slemish. Han lærte seg å snakke keltisk, og begynte å bli opptatt av religion og bønn. Etter seks år drømte han at han snart skulle vende hjem, og snart etter ble han løslatt eller klarte å flykte. Han kom seg med et skip til kontinentet, og var blant annet i Gallia og Italia før han kom hjem til familien.
Få år før sin død innkalte han til en synode og ga andre i oppdrag å lede kirken i Irland. Han døde antagelig i 461, tradisjonelt tidfestet til 17. mars som derfor er hans festdag. Antagelig døde han et sted sør for Belfast, og skal ha blitt gravlagt i Saul ved Downpatrick, Down i dagens Nord-Irland. Men det er også andre steder som hevdet å være hans siste hvilested, blant annet Glastonbury i England. Legenden om at han skal ha tilbrakt sine siste år som abbed i Glastonbury Abbey er dog helt uten historisk grunnlag. En av hans tenner og en klokke som tilhørte ham oppbevares i National Museum i Dublin.
Om hans død vet man bare at den fant sted 17.mars, ifølge irske kilder i året 493. Muirchú moccu Mactheni opplyser i sin meget upålitelige biografi fra ca 695 at «folk i Ulaid sier at helt til slutten av året da han døde, var nattemørket mindre tett enn vanlig. Det er ingen tvil om at dette var et vitnesbyrd om gjerningene til denne betydningsfulle mannen.» Muirchú opplyser videre at like før Patricks død, oppfylte Gud hans ønske om at han alene og ikke Kristus skulle dømme alle irer. [2]
Hans helgenkult spredte seg raskt til de mange irske klostrene som fantes rundt om i Europa i tidlig middelalder. I moderne tid har den spredd seg med irske emigranter til blant annet USA og Australia. Den største katedralen i New York er viet til ham, og paraden i New York på St. Patricks dag er en av de tre største feiringene av dagen, sammen med paradene i Dublin og Manchester.
Hamster, katt og hund. Disse dyrene har fått hilst på i løpet av disse to siste dagene.
I min jobb går vi til mange forskjellige mennesker, unge som gamle med forskjellig hjelpe behov. Mange av dem har selvfølgelig dyr. Jeg har insistert på at der hvor det er hunder vil jeg gå, jeg tar selvfølgelig også med meg resten av dyreverden. I går så fikk jeg hilse på at lite gull hamster, og selvfølgelig så syntes jeg at det var et søtt lite dyr. Når jeg holdt det så var jeg litt redd for at jeg skulle komme i skade, for å skade det, da det var så lite og tandert og så søtt. Passet også på at bruker stelte dette lille vesen bra og holdt buret rent. I dag var jeg hos ei som hadde en pus. Der var det tredje gangen jeg var hos denne bruker, Første gangen så bare tittet pusen på meg, andre gangen jeg var der kom den halvveis bort og tittet, lurte nok på hvem jeg var. I dag var jeg godtatt. Pusen kom og hilste og skulle kose, da var jeg min dag reddet.
Godtatt av pus. Brukeren jeg var hos etterpå etter hadde en liten / stor vovse gutt, og vi skulle gå tur . Denne vovsen kunne jo ikke gå i bånd, så da måtte jeg jo fortelle vovse gutten hvordan hunder skulle oppføre seg. Nyttet ikke å si det til bruker. Etter en stund gikk det greit, vovsen lærte fort, men når vi kom hjem til bruker så var vovse gutten fornermet på meg. Det går nok over da denne gutten ( hunden altså ) har jeg kjent fra han var en liten valp. Dette var bitte , bitte litt om hva som var veldig positivt i men jobb de siste to dager.
Det er jo en del annet også som skjer på jobb, men det kan ikke skrive om.
Det som jeg kan skrive om er hva som forgår her inne på E- kontakt, som de fleste har fått med seg så har havfrua fått en blogg slettet av e kontakt. Det som mange ikke vet, er at i dag fikk selveste skrekkøgla en blogg slettet av E. kontakt. Noen hadde følt seg støtt. Helt ærlig, blir ikke dette litt for dumt. Det er da voksne mennesker her inne skulle en tro. De beste bloggene etter min mening er skrevet av nettopp dem. Jeg er vel kanskje litt forutinntatt, da jeg er så heldig å kjenne dem begge personlig og har fått dem som gode venner. Jeg tror allikevel at jeg ville ha reagert om jeg ikke kjente dem personlig. Bloggene som øgla skriver, er friske, spontane og så til de grader rett fra leveren at det er en fryd å lese. Jeg stor koser meg hver gang jeg leser dem. Selvfølgelig er det ikke alltid at jeg er helt ening, og til tider kan jeg føle meg litt truffet, men jeg går da ikke til det skritt og får bloggene slettet. Nei, Jeg svarer igjen med samme mynt, og jeg vet at det er noe ei øgle kan like. Jeg har strøket , en pus og et hamster med hårene disse dagene. Men å stryke øgla med hårene, se det, det hadde hun ikke godtatt. Derimot en frisk menings utveksling og tørre stå opp og si i fra om hva en mener, se det er noe som blir respektert. Jeg mener bestemt at når et menneske er så frisk og ærlig i sine uttalelser som skrekkøgla er, så står det stor respekt av det, og det må gjengjeldes med respekt. Så kjære blogge lesere. Be ikke E konakt om at bloggene skal bli fjernet, stå heller frem og si hva det er dere reagere på.