Lenge siden jeg har tittet inn nå. Har virkelig tatt meg på greip og satt i gang å rydde og sorter i alle skuffer og skap. Herregud som mye dill og dall man har samlet på. Blir vel ferdig en gang i løpet av neste år. hehe. Ellers så har jeg det veldig bra for tiden med mine småtroll. Jeg har fått tilbake min beste venn (uten konkurranse) i hele verden :) Så da mangler jeg ingenting lenger. Trodde et øyeblikk at vi hadde mistet hverandre for evig og alltid.Så jeg har vært ganske ulykkelig. For hvordan kan man leve uten en bit av sitt hjerte? Men nå er alt bra igjen. Jeg skal fortsett å rydde og vaske og kose meg med livet mitt. Exmannen kommer it for å ha ungene også denne helgen, de var bedt i bursdager og skulle på forskjellige tilstelninger så da passer det best at han er her så de får være med på alt. Jeg selv skal på aternativ messe i helgen, gleder meg til det :) Jeg er rik! og lykkelig uvitende om hva fremtiden bringer :) jeg skal gjøre mitt for at den blir bra.
Og dere..engler finnes! :) Det gjelder bare å åpne øynene så man ser dem.Kanskje er du en selv...uten at du vet det. :) Sender en stor takk til alle mine engler som er tilstede i mitt liv.
Jeg så jo for meg at som singel skulle jeg får stor plass å boltre meg på i sengen om natten. Tenkte at det skulle vel blir litt godt, men den gang ei. Har aldri hatt så liten plass å sove på som nå. I natt våknet jeg og var helt stiv i nakken, prøvde å snu meg for å finne en behagelig stilling, men hmm... nei der lå jeg jaggu meg som i en skrustikke.Setter meg opp og ser et virrvarr av små armer og bein i alle retninger, to av mine små gull,kranglefantene, ligger faktisk der og holder rundt hverandre mens de sover, skulle jaggu meg vært foreviget hehe. Flyttrer forsiktig på dem så jeg skal få litt bedre plass. Største mann gløtter på øynene, gjesper og mumler i halvsøvne "Natta mamma, jeg er glad i deg" før han snur seg rundt og sover videre. En av dem mumler noe utydelig i søvne. Flytter unna noen smokker før jeg lirker meg ned i liggende stilling igjen. men det ble ikke så veldig mye mer søvn på meg. Ble litt for mange armer og bein i bevegelse.mange små tær i siden . Men hva gjør vel det? Sove kan jeg gjøre når ungene har flyttet ut. En dag vil de ikke lenger tilbringe natten i samme seng som sin mor. Så jeg får nyte det så lenge jeg kan. Men det må sies at jeg er veeeeelig trøtt og sløv i dag da. hehe. heldigvis er det ikke hver natt at alle kommer inn til meg. 6 stk. en en dobbelseng, er ikke helt ideelt :) selv om de er små.
Å elske er å ta sjansen på å ikke bli elsket igjen. Å leve er å ta sjansen på å dø. Å håpe er å ta sjansen på skuffelser. Å forsøke er å ta sjansen på å mislykkes.
Men sjanser må tas, bare en person som tar sjansen er fri! Ukjent
Snakket med en venninne i dag, hun er nesten ekstrem, Og jeg fatter ikke at hun orker å være i et parfohold faktisk, med så lite tillit til sin mann. Jeg vil ikke kalle meg sjalu, om jeg er i et forhold kan min partner mer en gjerne ha kontakt med venner av det motsatte kjønn både på nett og irl uten at jeg føler det som noen trussel.
Forstår meg ikke på det der med sjalusi egentlig, visst, en smule sjalusi må man ha, men at den blir såpass sterk at man låser en annen person ???? Sier som jeg bruker: Den som er sjalu er usikker på seg selv.
Jeg har levd i et slikt forhold, som låste meg totalt, jeg endte opp med å bare ta hensyn til han, og ikke meg selv, det tok fra meg all livskvalitet og energi
Og sånn vil jeg, eller skal jeg ALDRI ha det igen.
Ja man skal ta hensyn til den andre i et forhold, men det må gå BEGGE veier. Men tillit og respekt er to viktige nøkkelord i et forhold.
Jeg tenker l som så at jeg kan ikke kontrollere hvem kjæresten min treffer (om jeg hadde hatt kjæreste), jeg har da ikke noen rett til det. Det er den andre som evt velger å være utro, da er ikke det min skyld eller mitt ansvar, så det går jeg ikke rundt og bekymrer meg for. Det hadde vært utrolig slitsomt. Dessuten mener jeg at selv om man er gift/samboer så har man da behov for å bli sett og snakket med av andre mennesker enn bare ektefellen/samboeren, man kan ikke ta enhver samtale og oppmerksomhet som noe truende mot forholdet.
Og dette er de fleste av mine venner enig i, så det gjør ikke meg sær at jeg tenker sånn.
Jeg vet at mange ser på det å ha kontakt med venner på nett når man er i et forhold, som noe skitten og usømmelig ( bare for at det er venner av det motsatte kjønn) En mann som ikke kan godta det kan jeg nok aldri ha et forhold til. Mine venner kommer jeg til å holde kontakten med, både menn og kvinner fordi de er nettopp det, mine VENNER, hverken mer eller mindre enn det.
Så hvis et forhold til en mann må innebære at jeg må velge mellom han og mine venner blir valget enkelt. Jeg gir heller opp en evt. partner i livet mitt enn mine venner. For med dem er jeg aldri alene.
lovers comes, lovers goes, but true friends last for ever.
Playground school bell rings, again. Rain clouds come to play, again. Has no one told you she's not breathing? Hello I'm your mind Giving you someone to talk to Hello If I smile and don't believe Soon I know I'll wake from this dream Don't try to fix me I'm not broken Hello I'm the lie Living for you so you can hide Don't cry Suddenly I know I'm not sleeping Hello I'm still here All that's left of yesterday
Jeg tar livet med knusende ro. Skynder meg langsomt. jeg tror at man har lett for å bli litt desperat i sin søken etter en partner.Jeg har hatt kontakt med en del av den sorten. Men det blir kun kortvarig kontakt. Love takes time. man kan ikke skynde på den, man må ta seg tid. man kan få kontakt og bli oppover ørene forelsket. men veldig ofte dreier ikke denne forelskelsen seg om følelser til den pesonene man har kontakt med. man forelsker seg mest i selve forelskelsen. I følelsen av å bli sett og det få komplimenter igjen. Denne ørende rusen. Jeg blir faktisk litt matt til tider, når enkelte menn jeg har snakket med kommer med utsagn som at de elsker meg, etter å ha skrevet frem og tilbake med meg et par måneder. For hvordan kan man si at man elsker et annet menneske, et menneske man aldri har sett? Og bare anta at man passer perfekt sammen? Personlig mener jeg at kjærligheten går gjennom bestemte faser man treffer noen, så finner man ut at man liker hverandre, så blir man forelsket, men veien derifra til å elske ett annet menneske er laaaaang. Det er den fellen de fleste går i. man tar seg ikke tid til å blir ordentlig kjent. Man hopper i det . Så er alt bare lykke og kos. Helt til hverdagen innhenter en. Da først ser man den andre som den han/hun virkelig er ,da først kan man finne ut om følelsene er sterke og djupe nok til å takle alle utfordringer og alle onde dager. Og ofte finner man ut at man faktisk ikke kunne elske denne personen likevel. Og da har man gjerne etablert seg med unger og full pakke. Hadde jeg visst alt jeg vet om min exmann nå i dag, da vi traff hverandre, hadde jeg ALDRI innledet et forhold til han. (Mens på en annen side ville jeg ikke vært disse årene foruten.) Man må først dele hverdagen sammen over tid, før man kan med sikkerhet si at man elsker en person. Og det er hverdagene man skal leve sammen i. Den berusende forelskelsen går over. (og det er sterke saker som sirkulerer gjennom kroppen på en som er forelsket, av hormoner) Nei jeg har tenkt å ta ting med knusende ro, kommer han så kommer han. En dag står han nok bare der :) Jeg tenker ikke hverken skremme bort noen, eller bli skremt bort selv. og den som ikke gir kjærligheten tid til å vokse og gro... vel da er nok ikke jeg riktig person for deg. Jeg er glad og fornøyd med livet mitt sånn som det er.:) Og jeg VET at det finnes bare EN person i hele verden, som kan få meg sint og sur, og til å ha en dårlig dag. Og den personen er MEG SELV! For det er JEG som velger hvordan ting folk sier til meg og gjør mot meg skal påvirke meg. Jeg kan legge meg ned å grine og synes synd på meg selv, eller jeg kan velge å la andre mene og tro det de vil om meg uten at det skal ødelegge dagen min eller livet mitt. :) Og også takknemlig for det livet jeg har hatt hittil som har gitt meg utrolig mye rikdom. Så ja det ble kanskje ikke slik jeg trodde det skulle bli, men sier som Garth Brooks: I'm glad I didn't know The way It all would end The way It all would go Our lives, Are better left to chance I could have missed the pain, But I'da had to miss the dance.
I helgen har min eksmann vært her og hatt ungene her, han skal begynne og ha lillesnuppa også og da følte jeg det som en trygghet at han kom hit og var sammen med henne her første gangen, så hun blir kjent med han og trygg på han igjen. Det gikk jo supert.Tillitsfull liten frøken,. :) Så får vi satse på at det går bra neste gang når han skal ha henne med seg.Har jo ikke vært borte fra henne siden hun ble født. men jeg må vel bare sakte men sikkert slippe taket i henne også. (buhuuu) Vi koste oss kjempemasse, litt rart også da og plutselig være som en familie igjen.Men vi vet begge at det ikke fungerer i lengden. Men gode venner er vi iallefall og det er så godt, finnes nok av dem som blir bitre fiender og ikke greier å samarbeide og som bruker ungene som våpen mot hverandre. Jeg personlig skjønner ikke hvordan noen faktisk greier og bruke uskyldige små barn, det kjæreste man har i livet til og oppnå ting til egen fordel. eller for å straffe et annet menneske. I går var vi på bytur sammen, min mann måtte nesten le, han hadde neste glemt hvor mye kav og mas det ble med 5 unger på slep i butikker. Jeg tenkte at jeg for en gang skyld skulle unne meg selv noe, og kjøpte meg et nytt og større akvariet, (lommeboken skriker ennå høyt) men det gjorde meg glad, og det ble kjempe fint.
Har hatt endel nedturer siste mnd, (mye pga av bivirkninger av medisiner) men jeg prøver og tenke positivt, har brukt en dag eller to på å "sørge" og rase litt inni meg, for så og akseptert tingenes tilstand, tørket tårene, smilt til meg selv i speilet , løftet hodet og trukket pusten dypt og bestemt meg for å se fremover.
Det nytter i allefall ikke å bli stående i samme spor og spinne, da kommer man seg aldri videre.
JEG VIL!, JEG KAN! , JEG SKAL! Håper dere alle har hatt en strålende helg, og at den kommende uken blir innholdsrik og positiv.
Hej , hej allihopa Her går dagen, Koser meg som singel egentlig. suller rundt og steller i huset og synger og koser meg dagen lang. Har fått diagnosen ADD nå ,og har startet på Ritalin. Og for en befrielse. Jeg visste ikke at det var mulig at hodet kunne være så "stille" jeg. Før spant det jo 24 timer i døgnet og jeg fikk ikke konsentrert meg om noe som helst egentlig. men nå....det er så deilig at jeg kan nesten ikke beskive det en gang. Jeg greier i mye større grad og samle tankene og fullføre ting jeg begynner på og er blitt mye mere effektiv i hverdagen. Det eneste som er litt bittert er at jeg ikke ble fanget opp som barn. Føler litt at hele skolegangen ble litt bortkastet på en måte. Men ,men det nytter jo ikke å tenke på det. Får bare satse på at ting blir bedre i fremtiden iallefall. Og så langt føler jeg at jeg ha fått et helt nytt liv. Slenger med en av mine favoritter for tiden.
Kontakt
Flørte
Til bloggens startside
) men det gjorde meg glad, og det ble kjempe fint.