Dating på Norges nye datingside
Om bloggen
kosevennen
Sandefjord
Mann 48 år
Skilt
Kontakt
Flørte
En verden full av .....
Min "blogg skal prøve å skape" Nysjerrighet Spørsmål & sva...

Til bloggens startside
kosevennen
Bloggearkiv
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31 1 2 3 4
«     »
En verden full av .....
G R E N S E L Ø S K J Æ R L I G H E T
kjærlighet er det vakrete som finnes
kjærlighet mellom to mennesker skaper trygghet
og åpner dører til et felles liv der alt annet kommer som et nummer to i rekken av ting man har sammen , eller hver for hverandre

" Lykk 1 " er noe jeg virkelig unner alle

Masse klemmer fra Mort 1






Døden

Jeg er ikke redd for å dø  ! 


Det er mye farligere og leve.

Jeg er ikke redd for å dø
min beste venn er reist allerede.

Jeg er ikke redd for å dø
det blir verre for de som må rydde mitt  rede.

Jeg er ikke redd for å dø
men frykter smerten, noen andre må dele.

Jeg er ikke  redd  for å dø

Jeg er ikke redd   
jeg er  . . .   







Innerst i mitt hjerte
Innerst i mitt  hjerte  finnes du  !

Innerst inne i hjertet mitt
vil det alltid finnes er rom som er ditt
Rommet er fylt med minner om deg
minner og smerte de sliter i meg
langt der inne,innerst i mitt hjerte

Ihjertet mitt vil det alltid bo
en spire som ikke fikk sjanse til å gro
Jeg likte deg godt det viste du jo
Men tanken skremte oss  begge to

Kjærlighet,lykke og glede i en fei
var ikke noe vi fikk på vår vei
steine skilles og vi med dem
Kanskje en dag kan vi møtes igjen






Carpe Diem
C a r p e    D i e m


Når en mårragretten unge slår seg vrang og rekker tunge
og nekter og ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitosten eltes
mellom fingre som er klønete og små

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet.
Da er det for sent og vite
-det er du som gjør din tinning grå

Når skriket og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt og leve midt i hverdagen og stevet,
og tolmodigheten din har satt en strek...

Du er kysten som de engang seiler fra .
Si meg -hvem er stor og hvem er liten da
Når framtidshavet ligger det som et speil,
så blås medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til søndag du ber en stille bønn
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vår herre kan'ke love at du skal sove
når to små kommer inn med morraklem

Så husk denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet.
Da er det for sent og vite
-det er du som gjør din dag og tinning grå

( Lois Jacoby)







Tid for ømhet
Tid  for  kjærlighet     



En gang for meget, meget, lenge siden,

bodde alle følelsene samlet på en øy.

Her fant du Lykke, Tristhet, Kunnskap,

og alle de andre, inkludert Kjærligheten.



En dag fikk følelsene budskapet om,

at deres kjære øy skulle forsvinne,

- synke, og bli borte på havets bunn.



Tiden var inne for at de måtte pakke,

finne båtene fram og dra før øya sank.

Deres nye mål var å ta bo hos menneskene.



Alle fikk det meget hektisk, bortsett fra en -

Kjærligheten - for han ville ikke forlate,

sin vakre øy før i siste sekund.



Øya forsvant bit for bit i havet,

og følelsene heiv seg i sine båter fra alle kanter,

og hastet av gårde for ikke å bli borte i dragsuget.



Da skjønte Kjærligheten at også hun måtte dra,

men oppdaget at det ikke var flere båter igjen,

så hun bestemte seg for å rope om hjelp.



Plutselig fikk Kjærligheten øye på Rikdom,

han kom seilende forbi i sin flotte båt.

Kjærligheten ropte derfor ut til Rikdom:



"Rikdom - kan ikke du ta meg med?"



"Nei, det kan jeg nok ikke Kjærlighet.

Min båt er lastet med gull, sølv og edle stener,

så det er nok ikke plass til deg her nei."



Øya sank mer og mer,

og plutselig kom Forfengeligheten seilende forbi.

Kjærligheten ropte på nytt og ba om hjelp.



Forfengeligligheten svarte:



"Jeg kan nok ikke hjelpe deg Kjærlighet,

du er alt våt og kan ødelegge min fine båt."



Tristheten kom seilende rett etter,

og på nytt ropte Kjærligheten på hjelp.



"Tristhet - la meg få reise med deg,

jeg har ingen båt å dra i selv."



"Åhh du Kjærlighet, jeg er så lei,

at jeg foretrekker å reise alene!"

Svarte Tristheten.



Plutselig kom Lykken seilende forbi,

men hun var så lykkelig,

at hun ikke engang hørte Kjærlighetens rop.



Så hørtes en dyp, høy røst:

"Kom Kjærlighet, jeg skal ta deg med meg,

vi kan ikke la deg bli borte i havet."



Det var en av de aller eldste,

og Kjærligheten var så glad,

at hun rent glemte å spørre hvem han var,

for hun hadde aldri møtt ham før.



Da de var trygt i land, og den eldre var dratt,

stod Kjærligheten og undret på hvem han var.

Da kom en av de siste båtene i land,

også en av de eldre, - Kunnskapen,

og kjærligheten bestemte seg å spørre ham.



"Det var Tiden," - svarte Kunnskapen



"Tiden? Men - hvorfor hjalp tiden meg,

enda jeg ikke hadde rukket og bedt om det?"



"For - det er bare Tiden som er i stand til,

å forstå hvor fantastisk Kjærlighet er,"

svarte Kunnskapen.



Moralen er:



"GI DEG TID TIL Å KJENNE HVA EKTE KJÆRLIGHET ER!








Kjærlighet






Fremtiden "vår ;-)))

Snøen ligger kald i store mengder
veiene er bare  - noen gutter går å slenger
men`s  hestehoven`s  nølende kraft holdes nede
nærmer vi oss april, og vi lengter etter vår
det nytter ikke  pent, å be værgudene om varme
tror ikke de forstår
alle fugler små de er - vender snart  tilbake
men  de nøler,  stopper opp
de vet at varmen ennå ikke er kommet frem til oss.

           Cool
K o s e    v e n n e n







Har selv vert vitne til at en gammel man slo med paraplyen på en ny Porche på et overgangs felt i Tønsberg `da rygget Porchen rett inn i min bil , men punget ut for skadene i cash der og da :-)






Sist innlogget: 22:29 flow77 *** 22:29 kreativ *** 22:29 date2010 *** 22:29 Terjer *** 22:29 maggen71

Vil du også begynne å blogge?
102 400 medlemmer!